Her er ett lite klipp fra noe av det vi gjorde i romjulen.

Hei! Nå er det en stund siden vi her oppe i Cuenca har blogget. Det er det forskjellige grunner til men en av de er at vi har hatt mye å gjort og mye å tenke på.
Nå er klokken snart 12.00 og klokken 15.00 skal Sondre holde tale på ett ungdomsmøte visst det møter opp nok ungdom, det blir spennende å se.
I dag r det sol ute, sikkert rundt 20 grader kanskje litt mer og det er en stund siden sist det har vært slikt ett godvær. Akkurat nå er det nemlig regntid. Mange fra Europa ville sikkert tenke at visst det er regntid så øser det ned døgnet rundt men sånn er det ikke her i Cuenca hvert fall. Vi har kanskje en eller to timer der det virkelig øser ned å så er det ferdig for dagen mens andre dager kan det bare være litt dusk regn. Så selv om det er regntid her vil jeg si at måten det regner på her er bedre enn i Norge der det kan øse ned i flere dager omtrent.

Ellers har vi fått blitt bedre kjent med barna på «SFO» ( Mi otra casa ) og vi har fått blitt litt bedre kjent med de voksne selv om språkbarrièren er der litt så klarer vi å forstå mer og mer.
Ellers så har jeg tenkt litt på den jobben vi gjør med barna for det er fort å tenke at jaja vi bare leker med de så er vi ferdige for dagen, sykt grei jobb, utrolig greit friår. Bare leke med barn det er jo lett det.
Men visst man bare tenker sånn så tenker man jo kun fra sitt eget perspektiv. Jeg tror at det som er det viktigste i jobben vi gjør er at vi viser at vi bryr oss om de har noe å si og at vi viser at vi tror på dem når det gjelder skole og bare generelt hvem de er.
Jeg tror det er en av de viktigste tingene for ett menneske og ikke minst ett barn. At de ser at noen har troa på de og på det de gjør.
Vi har sikkert alle opplevd hvordan det er å føle at noen ikke har troa på deg pga ett eller annet du skal utføre om det er ett stort valg i livet eller ett lite.
Visst valget du tok gikk bra for deg så husker du personene som trodde på deg og du får en god følelse rundt de personene og visst det ikke gikk slik som planlagt får du og en god følelse for de som trodde på deg.

Ikke missforstå jeg mener at det er viktig å kunne gi råd og kunne si at dette er kanskje ikke ett veldig lurt valg og ihvertfall visst det er så galt at det kan skade deg eller noen andre, da blir det en helt annen sak.
Men visst man har bestemt seg for å virkelig begynne å trene eller virkelig begynne å skjerpe seg på skolen eller at man har gått inn for å studere noe som man virkelig bryr seg om så er det så utrolig viktig å ha mennesker som virkelig helt ærlig tror på det du holder på med. Og da har jeg en oppfordring til deg.
Visst du har noen venner som prøver å gå inn for noe eller vil prøve å endre livet sitt eller har gått inn for ett stort valg eller om du har barn som går på skole. Ha troa på dem, vis ærlig og oppriktig at dette tror jeg at du kan klare, det kan faktisk gjøre hele forskjellen for det er utrolig hvor vondt det kan være når noen av de nærmeste viser tydelig at dette tror jeg ikke kommer til å gå du, dette klarer du ikke, tror du virkelig at du skal gjennomføre dette?
Råd er selvfølgelig alltid viktig men visst en person har tatt ett valg så vis at du tror på personen!

Visst dette er viktig for ungdommer og voksne. Hvor viktig er det ikke da for barn?
Jeg håper at ved å ha reist ned her til Ecuador og ved å bli kjent med disse barna som ikke har det så greit hjemme. Så håper jeg at jeg kan ha gjort en forskjell i livet deres og som kan utgjør noe positivt senere. Selv om i utgangspunktet det kan virke som at du egentlig ikke gjør så mye, og at ting er lett for deg selv, så er det viktig å ikke undervurdere hva det kan gjøre og bety for andre.

Håper ellers dere koser dere hjemme i Norge men snø, det er en av tingene vi savner masse! SNØ og ski og (nesten alt) som hører med vinteren 🙂

Denne bildekrusellen krever javaskript.

-Skrevet av Lise Hamre

I går var det tilbake til den fantastiske jobben vår som lærarar, etter ein ganske så bra ferie. Etter julefeiringa i Cuenca, var me alle klare og spente på turen til Baños, som er ein del av jungelen. Me har gleda oss lenge til denne turen, og endelig kom natta me skulle reisa! Som sagt i førige innlegg, var me litt smånervøse for den bussturen, ettersom sjansen for ran er mykje større om natta! Meeen, det gjekk heilt fint. Var faktisk nesten litt nedtur etter all vår førebunad. I Baños vart me møtt av ein som følgde oss til eit hostell. I og med at klokka var 05.00 på morgonen, var me ikkje så kresne på sovestaden, og klare å få oss litt søvn (sjølv om det var svarte hår i sengene som nesten datt saman, lyspære i taket som knakk når du skulle opp i etasjesenga, pga. lågt tak, eit bad som berre var verdt eit besøk++). Me lista oss stille ut når me vakna, og fann oss eit filmstjerners hotell for dei tre neste nettandenetter.

Veldig fornøgd med bra hotell.

Litt av frukosten! Mmm….

Okei, her kjem nokon gode grunnar til å besøka Baños når du kjem til Ecuador: dei har fantastiske utskikkspunkter, med dissa/huska/føysa/ronse/rekta, vulkan, god mat, flotte hestar og firetimars ridetur (og ja, det går ann og ri fleire gonger om du er like gira som meg og Sondre, som måtte ha ein tur til!). For dei som ikkje vil det, kan Lise, Thea og Inga anbefala god massasje. Guida jungeltur er også verkeleg til å anbefala! Me hadde ein veldig bra dag i jungelen med kano, jungelgåing, slengdissa, bading og pilblåsing, som er eit laaangt rør med pil i. Denne blir brukt av quechuafolka, som er ei ur-befolkning i Ecuador.(PS: Visst du held over biletane, kjem dar kanskje litt tekst! 🙂

«Casa del arbol»

På ridetur måtte me over ei elv, vedig gøy…

Ja, det var like idyllisk som det ser ut som!

«In the jungle, the mighty jungle»…

Apen syntest det var veldig gøy med kamaraet til Sondre.

I bassenget på hotellet.

«Okei, no skal ALLE vera seriøse!»..

Her åt me lunsj på jungelturen.

Thea fekk naturlig anskiktsmaksa som guiden fann på bakken! Skulle visst vera ganske bra…

Etter ein time med gåing, kom me fram til denne fantastiske badeplassen!

Etter dette for turen vidare til stranda for å feira nyttår! Me tok buss frå Baños på dagen, og fekk med oss mykje utrulig flott natur (og tre litt groteske filmar som dei viste på bussen). Framme i Salinas, var allereie festen i gong. Dei skaut opp rakettar med gjevne mellomrom. På nyttårsaftan tilbrakte me mykje tid på stranda, før me tok på oss finstasen og gjekk på restaurant. Den deilige stranda som på dagtid er fylt av solstolar, parasollar, massevis av seljarar og folk som badar, var ikkje gjennkjenneleg på kvelden. Når klokka nærma seg tolv, laga dei svære bål av dukker som kvar familie har minst ein av. Desse dukkena representerer det gamle året, ein tradisjon me vil ta med oss til Noreg!

Utsikten frå hotellet i Salinas.

Den nydelige stranda!

Kokkos Måtte jo berre prøvast!

«Det var ikkje så godt som det ser ut som, altså…»

Det ble «tatto» på hele gjengen, utenom Siri..

Faktisk på Sondre også, slik at han kunne lure brødrene sine 😛

Inga fekk ein sjølvlaga ring av ein selgar på stranda, mens andre måtte kjøpa sjølv…

Ein av dei mange dukkena.

Dei fantest i alle fasongar.

Berre «Pink-Panter» står igjen nede til høgre 😀

Etter vår flotte fellesferie, var det på tide å skilja lag. Lise og Sondre reiste tilbake til Cuenca, og Guayaquil-jentane tok turen tilbake til stranda, for å nyta siste tida av ferien.

Ja, etter tre timar i sola, blir ein litt brendt!

Derfor er det viktig å smørja seg gjevnt, Inga!

Thea sitt bein :O

Var på tur med Lili opp 444 trappetrinn! Slitsomt…

Var ein veldig fint tur!

Og på frutabar etterpå, «Que deeeilg»

Laga oss eit godt måltid med ferske rundstykker, heimalaga juice og LEVERFOSTEI! Mmmm….

I går tok me imot to av dei 9 nye volontørane som skal komma i løpet av helga. Me laga rundstykker og skillingsbollar for å gje eit godt fyrsteinntrykk. Så får me sjå kor lenge det varar 😛 Blir i alle fall ei veldig spennande tid framover, som me gler oss til!

Takk for meg, Chao
– Siri 🙂

Nå har vi feiret jul i Cuenca!

Lillejulaften fikk vi lov til å være med på et juleselskap i vårt hus. Alle nordmenn i Cuenca samlet seg for å spise norsk julegrøt og for å gå rundt juletreet.

I år feiret vi julaften på en helt annerledes måte enn det vi er vant til. Vi måtte feire uten vår familie i år, noe som var veldig rart og trist, men vi var så heldig at vi fikk feiret jul sammen med Garcia familien. Dagen begynte med at vi gikk ned byen for å se på juleparaden. I juleparaden var det masse forskjellige utkledninger og flådde dyr som var utstillt.
Både hester og biler var stilpyntet, levende musikk og masse farger var en del av paraden. Ecuadors kultur var sterkt representert for alle å se.
Med 20 varmegrader var ikke julestemningen helt til stede, men på selveste julekvelden spiste vi 4 kg pinnekjøtt, som sondre tilberedte. Vi åpnet gaver og leste juleevangeliet så det ble litt jul likevel. Etter at de to barna hadde tatt kveld, hadde vi en koselig aften med mye prat til sent på natt, sammen med Rebekka og Daniel.

Familier sparer opp heile året for å få råd til å pynte både barn og dyr til         paraden. #høneifront

En typisk tradisjonell «taudans» for Cuenca.

Jesusbarnet er veldig sentralt, og mange familier har et jesusbarn i dukkeform som de kler opp til jul.

Vi fant en hest på vei til paraden, og Sondre bare måtte prøve. Josef ville selvfølgelig også prøve! De tøffe guttene våre, altså 🙂
(Det Sondre ikke fant ut for han cowboyen stailet av sted med hesten, var at han var gjennomvåt av urin, og en smule brisen.)

Veldig deilig julemiddag med pinnekjøtt, og riskrem til dessert.

Vi har forresten endelig blitt kjent med de to halvnorske guttene over veien. To veldig hyggelige gutter som begge har gått på folkehøyskole i Norge. Vi har tilbringet kveldene sammen med Carlos og Marco, med det kjente spillet som vi elsker, ligretto! I går tok Carlos oss med ut på disco, for å prøve og brekke noen ben i de norske hoftene våre. Kanskje ikke det letteste prosjektet i verden, men vi syntest det var ganske kjekt! Det må også siest at det ikke var et like stort problem for Thea som for oss andre:P

Nå forbereder vi oss til å ta nattbuss til Baños, som vi skal ta om noen timer. Forberedelsene går sin gang: Thea skryter av brunfargen sin, Thea, Inga og Lise er opptatt av å gjemme penger på kroppen sin, Sondre er lei av oss jenter  og skremmer Inga hele tiden med ballonger, Inga ler som vanlig og Siri blåser på munnstykket sitt. Vi skal være i Baños til 30. desember og deretter drar vi til Salinas for å feire nyttår der!

God romjul til alle dere! Chao!

Hei hei! Vi lever og er ikke blitt utsatt for noe vold 😉 Nå har vi allerede bodd tre uker i Guayaquil. Vi nyter varmen, av og til, og hele gjengen er blitt forkjølet.

Siden sist har vi begynt å jobbe på skole. Der jobber vi som engelsklærere og Thea kan ikke skriftlig engelsk. Hun skulle første dag( uten forberedelse) lære de tall fra 11-20, og det ble litt av et resultat; Eleven, twelv, turteen…. Til neste dag ble det gjort litt forberedelse og hun lærte dem riktig. Det er utrolig gøy å jobbe på skolen, selv om det er 50 elever i hver klasse og ingen klarer å holde kjeft eller sitte stille. Elevene får søtsaker til lunsj, så når vi da har timer, er det ikke så rart at de ikke klare å være rolige. På dagtid mens elevene er på skolen, har vi ikke lov til å gå utenfor skolen, ( de låser døren med henglås ) fordi det blir blant annet solgt droga utenfor( dop) . Ved siden av skolen, ligger det en kirke som vi arbeider på hver onsdag. Der deler vi ut gratis lunsj til skoleelevene som ikke har råd til lunsj.

siste innspurt før de får lov å gå hjem. Elever fra Thea sin klasse.

klassen til Inga på 55 elever.

Her blir Siri overfalt…

Vi har funnet en skikkelig bra hengeplass for oss som vi kan være på i helgene, strandplassen Salinas, for der tror vi at vi kan gå fritt. På vei hjem ble vi igjen stoppet av politiet, der dei skulle skjekka gjennom alle baggene. Vi hadde pakket for en natt, så bagene inneholdt selvfølgelig ikke mye mer enn det mest nødvendige i en kvinnes liv, så derfor inneholdt bagene våres kun bind og tamponger, paracet og ibux, undertøy og førstehjelpsutstyr. Dette var absolutt ikke pinlig for tre hvite nordmenn….

nyter sydenfølelsen i Salinas

Politikontroll på vei hjem

I kveld reiser familien Nielsen, som har bodd med oss siden vi kom. Det var ikke så vanskelig å bli glad i denne flotte familien, med mange gode egenskaper. Vi kommer spesielt til å savne de gode middagene til kokken i huset, Kristian, de gode og morsomme samtalene med den sprudlende moren i huset, som har tatt godt vare på oss, den livlige ungdommen i huset, som vi heldigvis har fått lånt med oss både på jobb og til strand. Fra nå av må vi selv oppdatere oss på de nye norske hitene, uten hjelp fra Mathias, og ikke minst vil vi savne den koselige Kasper med hans gode superhelt-gåter! I kveld må vi ta farvel med de, før de reiser videre for nye eventyr i Colombia. Kristian forbereder ett siste godt «familiemåltid» som vi skal nyte! 🙂 Hehe.. for fra nå av blir det bare yoghurt og gryn til frokost, lunsj og kvelds 😛

området like ved skolen, her bor en del av elevene.

en liten den av sonen/slummen

utenfor skole området 

juleavslutning på misjonsalliansen

Inga elsker å sove!

Vi har endelig truffet Cumanstudentene og gleder oss til å bli bedre kjent med de!

Feliz Navidad fra Guayaquil

Hei!  Jeg og Sondre får ofte spørsmål om hva vi egentlig holder på med her nede i Ecuador, og for å være helt ærlig så visste vi ikke helt hva vi skulle holde på med før vi var her. Men nå vet vi mer og kan derfor fortelle litt. Tre dager i uka Tirsdag, Onsdag Fredag er vi på en slags SFO for barn med en av foreldrene i fengsel. Dette skal være en slags støtte for de som har barna og en støtte for barna. Her hjelper vi de med lekser, leker med de, spiser med de og prøver å prate med de, utrolig koselige barn. Det føles utrolig bra å kunne være der for barna.
Her kommer noen bilder fra «SFO» som heter mi otra casa.

Gøy med bilde

Juletre

I Norge bruker vi snø.

Mi otra casa

Luringen

Barnas juleteninger

I Norge bruker vi snø, her bruker de gress til å «grave»  hverandre under.
Over her ser du juletre og gaveutdeling og barn som elsker å bli tatt bilde av. En fryd å få lov å jobbe her.

Ellers skal vi i gang med planlegging av en leir for noen ungdommer fra de lutherske kirkene her og jeg og Sondre har blitt utfordra til å holde en andakt på spansk, noe som komme til å bli utfordrende men spennende. Heldigvis skal vi fortsette å gå på spanskskole etter jul noe som hjelper oss veldig i jobbene vi har.
Ungdomsarbeidet går ut på å ha ett par felles møter med de forskjellige lutherske kirkene som er her i området. Meg og sondre sitt ansvar er å være med ungdommene og oppmuntre dem til å holde på med ungdomsarbeid. Ellers blir det og gøy å se hvordan de planlegger og gjennomfører ungdomsleirer her i forhold til i Norge.

Nå har jeg og sondre fått juleferie og i morgen skal vi ned og kjøpe noen julegaver, til fredag skal vi ned til Guayaqil og henge med Thea , Inga  og Siri noe vi gleder oss masse til.
Vi (alle 5) drar opp igjen til Cuenca 22.des for å feire jul her oppe før vi skal til Banos og salinas etter hvert, mye å glede seg til der altså! 😀

Nå som julaften nærmer seg har jeg ikke så mye julestemning, for det første er det varm og jeg er solbrent noe som ikke helt stemmer med jula og for det andre har jeg ikke kjøpt EN julegave til nå. Men selv om det er annerledes vil jeg kalle den følelsen jeg har for  «bittersweet» . Det er som sagt rart og ikke være hjemme i kjente og kjære Norge men allikevel så er det spennende å se hvordan andre feirer jul og hvilke tradisjoner de har her nede.

Håper dere der hjemme koser dere MASSE i disse juletider.
Og husk på hverandre! Det er fort å glemme venner og familie når man  er midt oppi julejaget. God bless!

– Lise og Sondre

Vi tre jentene har endelig ankommet Guayaquil. Vi bor i et voluntørhus inni ett trygt område, kalt Puerto Azul, med ca 10-16 tusen mennesker. Her bor vi sammen med familien Nielsen på fire, Vivian, Kristian og to sønner, Mathias og Kasper.

Til nå har vi hatt introduksjonsuke i denne gigantiske byen, der vi blant annet var med og kjørte Mathias og Kristan på fotballtrening i sonen/slummen, omvisning i byen og vært noen ganger på misjonsalliansen sitt kontor, for å få innblikk i prosjekta de holder på med. Blant annet arbeider de med HIV og AIDS, fotball prosjekt, skole og voldsofre. Vi ser frem til å komme tettere på prosjektene.

Misjonsalliansen sitt kontor

Her i Guayaquil er det mega varmt, 35 grader, og det skal bli varmere….

I går reiste vi til Salinas, en liten by som blir kalt for Miami chicita( lille Miami). Byen ligner nemlig veldig på Miami med lange strender og store bygninger bak. Vi dro sammen med Mathias, utsendingen Elisabeth og kjæresten hennes Mauricio. Vi lærte oss å surfe( ikke Inga ). PS: Det ser mye lettere ut en det er!

Salinas beach

Guayaquil jentene på stranden

Da vi tok bussen hjem til Guayaquil ble vi stoppet av politiet for å ta kontroll av alle passasjerene; alle mannfolka måtte stille seg opp med hendene på bussen. Veskene til oss jenter ble ransaket for pistoler eller andre ulovlige ting. Vi visste egentlig ikke hva som foregikk, så vi var litt usikre på hva vi skulle gjøre. Men i etterkant fortalte Elisabeth at det er helt normalt.

Surfegjengen oppstilt. 

Inga trekker oppmerksomhet hos de lokale mennene, i hvert fall de med tatovering på leggen.

I dag har vi feiret 2. søndag i advent hos Lily, den muy loca (veldig galne) spansklæreren våres. Det ble feiret med fruktspyd og sjokoladefontene, julesanger på spansk, norsk og engelsk  og andakt.

Her er vi sammen med Lily og den berømte sjokoladefontenen. 

God bless!

Hei, nå kommer vi med en film fra veien til spansk skolen. Skolen ligger nede i sentrum, det tar cirka en halv time å gå fra huste vårt.

Nå har jeg og Lise begynt å jobbe på et slags barnehjem for barn som har foreldre i fengsel..

Vi har sendt de andre tre ned til kysten, nærmere bestemt Guayaquil.
Der de skal være resten av oppholdet. Jeg vet ikke helt om det er posetivt eller negativt. På en side slipper jeg jentesnakk fra morgen til kveld, og jeg slipper å hjelpe til med alt fra låste kofferter til brus flasker som åpnes! på den andre side, er det ikke like gøy å skremme Lise..

God bless fra Cuenca

Hei! Akkurat nå er jeg i huset til en veldig koselig ecuadoriansk familie. Jeg og sondre har nå bodd her i ca en uke. Før vi flytta inn var vi veldig spente på hvordan det ville gå med tanke på kommunikasjonen. Vi visste på forhånd at de ikke kan engelsk og vi bare kan litt spansk. Heldigvis bor vi hos en veldig koselig familie som snakker laaangsomt til oss, slik at vi kan forstå innholdet. Både jeg og sondre har lært ekstremt mye spansk av å bo her. Siri Thea og Inga bor og hos hver sin familie, så når vi kommer på spanskskolen har vi mye å snakke om med tanke på mat og kulturforskjeller. Nå er det bare en dag igjen og det er med blandet følelse at vi skal forlate vår nye familie.

På lørdag drar vi alle ned til Guayaqil. Jeg og Sondre for å fikse litt admistrativt og Inga, Thea og Siri for å flytte ned der de skal jobbe og bo resten av oppholdet.

For ca en uke siden var vi ute på resturang og prøvde en av ecuadors spesialiteter nemlig marsvin. Dette var en spennende opplevelse, og som du kommer til å se på filmen under her, fikk vi se når marsvinene ble grillet og vi fikk prøve mye annen små snacs fra ecuador. Vi var  i godt selskap med vår mentor Anne og Åse.
Enjoy:

Video: made by Sondre

-Lise Hamre

Torsdag 19. nov hadde vi en spennende tur til Cañar. Vi besøkte blant annet en skole med 500 elever. Vi ble møtt av rektor og ble fulgt inn i noen klasserom til stor begeistring for elevene. Vi hadde knapt kommet inn døra før vi ble overfalt av små klemmer. Etterhvert ble også høyden et problem; rektor arrangerte nemlig en fotballkamp mellom oss og et knippe utvalgte. Kampen varte i drøye 20 minutter, og på over 3000 meter over havet førte det til enkelte problemer. Sondre som gav jernet, endte opp med å være kraftig redusert resten av dagen med blodsmak i munnen.

Videre gikk turen til Ingas Ingapircaa, der Inga endelig fikk tatt sitt selfiebilde. Ingapirca er en del Incariket, incaene har en stor betydning for Ecuadors historie.

Inga på Ingapirca i Incariket

For to minutter siden sendte vi Siri alene ut til ecuadoriansk familie. Vi skal alle sammen nemlig bo hos en familie til neste fredag. Noen som førte til stressfantomet Thea er i full gang med all slags forberedelser. Om noen timer er det avreise for resten av gjengen.

GOD BLESS FROM ECUADOR!